Er det noe jeg virkelig synes er en ufin praksis så er det skalpering. Disse langlemmede, ikke-kroppsbehårete, indianerne var vist riktig flinke til slikt. Men var det noensinne noen som spurte hvorfor? Hadde noensinne unge Chippewa'er eksistensielle kriser?
Hvorfor er vi her?
Hvorfor bygger vi tipi'en spiss?
Hvem har sagt at det er fett å ha skalper hengende i beltet?
Og ikke minst, blir det ikke lukt av slikt?
Hva skjedde da unge Apasjer i vilt sinne sa i fra seg sine fedres samfunn og dro ut på viddene for å starte kunstnerkollektivet "Den brudne øks?" Satte Far og Onkel og hele kostebinderiet seg til hest for å jage litt vett inn i disse gutta som antageligvis var homser likavæl. Ble det sene nattetimer foran leirbålet der høvdingen forklarte disse jyplingene hvor det metafor-rike skapet skulle stå?
Indianere. Hva veit vi egentlig om dem? Små krabater som er ivrige dressurryttere og skarpslipte bueskyttere. Hvordan trente de egentlig på det? Ble de 14 og fikk sin første hest ("LågHalt") og sine første pil-og-bue ("Dårlig DybdeSyn"), og siden kunne de alt dette genetisk slik at ingen trengte å trene, eller mase om trening. Det var kanskje det hele filosofien til disse rødhudene egentlig gikk ut på. Å ligge toppløs på gresset, med et gresstrå stukket inn i munnen, mens de forsøkte å lage figurer av skyene på himmelen.
"Se der Svarte Ørn. En Hest!"
"Du er blind som ei plast-tipi kjøpt på Domus, Lamme Llama, det der er Hulk Hogan i det han vinner MonsterMania 4!"
Noe sånt.
Er det overrraskende at de kjempet for livstilen sin? Akkurat som hippiene i Haight-Ashbury i 1968 så Apachene muligheten ved å eie en god hest, en god kvinne, en god kniv, og en drøy kilo Hamp. Grunnen til at Geronimo var så vanskelig å fange var rett og slett at han var så høy at han var vanskelig å se. Ihvertfall for tettsnørte, rævklemmende amerikanske hestesoldater. Ingen har noensinne påstått at den gjennomsnittlig mann til hest er særlig intelligent. Alle som har sett en hest på nært hold kan bekrefte det (jævlige dyr). Men denne Custer, som noe fåfengt førsøkte seg på sitt siste ståsted like utenfor et høl i prærien ved navn Little Big Horn, må da ha hatt rimelig lite watt i den mentale pæra?
En liten digresjon: Har noen tenkt på at navnet Custer og den engelske benevningen av sennep "Custard" er ganske like? Finnes det noen sammenheng her? Og hvorfor oppkaller man et helt perfekt matprodukt etter en av de største militære katastrofene som amerikanerne har opplevd? Kanskje amerikanerne er inne på noe der... En ny potetstappe type kalt "Dreyerstubben" etter slaget på Trangen i 1808. Eller kanskje en fruktkompott ved navn "Eidsvoll" - oppkalt etter det første Norske skipet som ble senket under annen verdenskrig.
Har Japanerne egentlig en Sushi ved navn "Hiroshima"? Eller Tyskerne en sauerkraut oppkalt etter Bordeaux-traktaten?
Jeg tror disse spørsmålene får vente til David Attenborough kommer med dokumentaren - i 12 deler - og kommentarerene blir lest av Hans Christian Alsvik.
Men tilbake til Indianerne. De hadde lissom filosofien inne disse gutta. lange vakre, poetiske epos om Jorda og dens betydning for plantene (eller noe..) De eneste filosofene jeg kjenner til er de som drikker mye øl på Blindern - så det er antagelig derfor den vite mann var så oppsatt på å unngå å selge ildvann til rødhudene. "Herregud George, hvis du selger dem mer whisky - kommer det snart en traktat om Wittgenstein igjen."
Hva om Ibsen hadde vært indianer? Vi hadde hatt teaterstykker som "En dukke-tipi", "Månestråle" , "En fiende av 'folket'" og ikke minst "Sølvpilen vender tilbake med masse kjøtt og greier, og hadde bare vært borte i noen få uker."
Men selvfølgelig måtte vi hvite slakte indianerne. Vi små, møkkete, undersetsige hvite har aldri likt høyreiste vakre mennesker med et gutturalt språk. Nosiree. Kvisj-kadda-bang og vekk me'rem. Hvor var egentlig Nick Carter da Geronimo trengte ham? Sikkert på fylla i Hong Kong - "som sydet av ondskap, begjær og vakre kvinner.." Hverken Nick Carter, Bill & Ben, Morgan Kane eller Jesse Rawlins klarte å stoppe massakren. Merkelig. Er det ikke det helter er til for da?
Og hvor var de hen?
Sikkert på forlagslunsj hos Bladkompaniet...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar